Mitt beste kaizersminne er nok ikke det å faktisk møte bandet, selv om det også har skjedd et par ganger. Jeg tror mitt beste minne må være hele turen jeg tok til Stavanger i anledning Kaizers sin aller siste konsert. Hele turen var preget av Kaizers. Stavanger var pyntet med plakater og man kunne se mennesker med Kaizers-merchandise over alt i byen.

Selve konsertdagen var selvfølgelig høydepunktet, men jeg kan ikke plukke ut et spesielt øyeblikk fra konserten, for absolutt hele denne dagen var magisk. Det å sitte i kø fra tidlig på morgenen sammen med masse andre Kaizersfans er i seg selv et supert minne. Stemningen var så god. Jeg husker den til og med var god mellom fansen og vaktene. Vaktene slapp oss inn for å gå på do dersom vi måtte tisse, fordi vi hadde ventet så lenge. Husker jeg var på do og vi hørte Kaizers ha lydsjekk. Det var fantastisk. Oppvarmingen var også skikkelig bra denne dagen. Husker det ble spilt kaizersmelodier og hele arenaen sang med på tekstene. Så kom Kaizers på scenen og det hele ble bare et fantastisk, følelsesladet rot. Jeg husker spesielt godt da arenaen ble fylt av ballonger på sang nummer to. Jeg husker jeg stod og gråt da Bris ble spilt, og en gutt som stod ved siden av meg smilte oppmuntrende. Det var bare et fantastisk samhold mellom fansen på denne dagen. Jeg husker også hvordan Janove så utover publikum før Geir omtrent måtte dra han med seg av scenen. Det var helt klart at dette var tungt for fler enn bare oss fansen. Å få oppleve dette fra første rad var helt fantastisk og definitivt mitt aller beste Kaizersminne. 

Jeg husker dagen etterpå, vi gikk litt rundt i byen før vi skulle til flyplassen for å dra hjem til oslo. Vi møtte på Helge i byen. Vi snakket litt med han og fikk fortalt hvor takknemlige vi var for alt de hadde gjort, og hvor mye vi kom til å savne bandet. Det var godt å ha det sagt.

Hele denne turen var for min del det beste kaizersminnet jeg har, og et av mine aller beste minner i det hele tatt.